image image image image image
Kapellets hage passer fint til alle slags selskap. Her kan vi dekke til opptil 80 gjester
2002 Kapellet som ble vigslet av biskop Olav Skjevesland
I alle tømmerhyttene er det muligheter for overnatting, kick-off, badstu o.l.
De utsmykkede toalettene skaper en spesiell stemning rundt bordet
Amfiet kan brukes til teateroppsetninger, konserter og kulturkvelder etc.

2009 Agderposten - Gjør døren høy og porten vid

Lørdag 3. oktober 2009.

2009_10_03_SKOGSKAPELLET_Altertavlen_1a Erik Lindland klarer ikke slutte å bygge. På Skuggestøl ved Lindland utenfor Risør har han de siste 30 årene brukt all sin fritid på å gjøre en gammel husmanns plass til et opplevelsessted og et alternativ for dem som står litt på utsiden av samfunnet. De som ikke helt passer inn.

TEKST OG FOTO: CHRISTINA TVEIT

Gjør døren høy og porten vid

- Det var en kveld for flere år siden en venn kom på besøk for å prate. Han sa han savnet et sted i skogen han kunne komme alene, finne roen og være nær herren, sier Erik Lindland.

Tannlege Lindlands hender er kanskje ikke som andre tann­legers hender. De hviler sjeldent og har tykk furet hud.

Erik Lindland karakterise­rer seg som en heldig og ikke minst lykkelig mann. Grunnen til denne lykken har han skapt med disse hendene.

- Dette stedet har gitt meg så mye glede. Det hender når jeg er i selskaper at jeg tenker; hvorfor kaster jeg bort tiden her når jeg kunne vært på Skuggestøl og jobbet, sier Lindland.

Kona kaller Lindlands bygge­trang en besettelse, selv mener han det er hans aller største lidenskap.

- For meg er det å komme hit og jobbe rekreasjon, jeg bruker så mye tid jeg kan her, sier Lindland. Det hele begynte i 1971 da Lind­land og kona, som den gang bodde i Trøndelag, kjøpte husmannsplassen. På den tiden sto det bare en bygning på Skug­gestøl, et tømmerhus fra 1700-tallet som senere brant ned. Familien på seks tilbrakte alle ferier og fridager på Skuggestøl, i 1994 flyttet de ned.

- Da ble vi tredjegenerasjon på Lindland gård som ligger like bortenfor Skuggestøl, forteller husbonden. Det var på denne tiden Erik for alvor begynte å bygge.

Overalt hvor du snur deg er det detaljer og bygninger som vek­ker nysgjerrighet. Plassen er delt opp i nedre og øvre bygde­tun, begge med sine formål og historier.

- Nedre bygdetun består av seks tømmerhus med overnat­tingsplass som kan leies til både kurs, konferanser og selskaper, sier Lindland. I nedre delen av bygdetunet ligger også stein am­fiet, selve kronen på verket.

2009_10_03_Steinamfi

- Vi hadde en forestilling i sommer med «Gatas Peer Gynt» som var en fantastisk opple­velse. Nå håper vi å få til årlige teaterforestillinger i amfiet, sier Lindland.

2009_10_03_PRINSESSEDOEN

Fra de tradisjonelle tømmerhu­sene i nedre bygdetun, er det en uventet overgang i arkitektu­ren. Mellom de to bygdetunene troner bokstavelig talt prinses­sedoen.

- Det er en utedo litt utenom det vanlige, sier Lindland og trekker på smilebåndet. Jo da, lukten er umiskjennelig, men det er også det eneste som min­ner om en utedo.

På innsiden av det som ser ut som et vaskeekte prinsessetårn, kan man gjøre sitt fornødne i rojale omgivelser.

- Selve toalettet er en tradi­sjonell trestol med et strategisk hull. Utsikten og innredningen er en prinsesse verdig, sier Lind­land og skuer utover Lindlands­vann.

Erik Lindlands verden er en opplevelse med mange lag, ikke minst et sjelelig. I øvre bygde­tun ligger stedet Eriks venn savnet så sårt, stedet der man kan finne roen og være nær herren.

2009_10_03_SKOGSKAPELLET

SKOGSKAPELLET: Altertavlen i skogskapellet har Erik Lindland laget selv.

- Skog skapellet er først og fremst et sted for dem som ikke føler at de passer helt inn i samfunnet, som føler at de ikke er bra nok og som føler nederlag og sorg i sine liv, sier Lindland.

Kapellet som er et restaurert tømmerhus fra 1700-tallet, ble vigslet av biskop Olav Skjevesland i 2002. Bygget er ifølge Lindland selv reist med vrak materialer og billig juggel.

- Materialbruken harmonerer med byggets formål. Det viser også at det som er lite verdifullt i menneskets øyne, er verdifullt for Gud, sier Lindland. Kapellets altertavle har han laget selv. Alterskapet skal visstnok stamme fra Viggja stavkirke, dørene tilhørte opprinnelig en sengegavl.

- Under ett av beslagene fant jeg en hilsen til barnet fra den som har laget sengen, hvil i ro står det, forteller Lindland.

Filosofien med å bruke brukte ting andre ikke ser verdien av, har blitt Lindlands kjennemerke. I den øvre delen av bygdetunet, og spesielt i det han har kalt «kapellets have» gir dette seg til kjenne.

- Det har blitt en mani å ta ting folk ser på som søppel og bruke det til noe, erkjenner Lindland.

2009_10_03_GJENBRUK 2009_10_03_GREVLING_I_TAKET
Manien har resultert i mange kreative krumspring. Et kaffebord med gamle brukte toaletter som stoler. En utstoppet gammel grevling i taket, Erik Lindland har flere på lur.

- Jeg vet ikke hvor dette kommer til å ende og har ikke alltid en konkret plan med det jeg gjør. Det eneste jeg vet er at jeg ikke klarer å slutte å bygge, sier Lindland.

«Dette stedet har gitt meg mye glede»

ERIK LINDLAND

Hva skjer på Lindland Natur

Omvisning på Lindland Natur

Omvisning på Lindland Natur
Vandring og Omvisning   Lindland Skogskapell   på...
Les hele historien
Design: Promotek |  Redaktør: May-Brit Blesvik